Steinkjer-Avisa,
Fredag 11. september 2015.

Steinkjer kommune ligger som alltid vakkert til blant fjell, skog, åker, vann og hav. Naturen er noe av det mest kostbare vi har. Den er fri for søppel, og 10% av skogen er vernet. Innbyggerne gleder seg over turer i gammelskogene, med alle dyrene, alle plantene og den magiske stemningen. Kommunegrensene er de samme, for innbyggerne valgte å si nei til kommunesammenslåing i en folkeavstemning. De fant ut at Steinkjer var akkurat passe stor til at lokaldemokratiet ble ivaretatt samtidig som tjenester og administrasjon fungerte godt. En del tjenester er riktignok samordnet med nabokommunene, men ingen av Steinkjers folkevalgte ønsker å ta avgjørelser for naboene våre. Det gjør det best selv.

Det finnes nesten ikke hull og humper på veiene lenger, for vedlikehold er godt nå som ressurser ikke lenger brukes på nybygging. Rundt år 2020 begynte bilene å kjøre automatisk tett etter hverandre i tog langs veiene, og køer ble gradvis borte. Flere felter var ikke lenger nødvendig. Ineffektiv kollektivtransport er erstattet med selvkjørende små biler. Støy og forurensing fra transport er minimal, for alle bilene kjører på strøm eller hydrogen. Noen biler flyr, noe bygdefolket et spesielt glade for, siden de ikke lenger må brøyte de lange gårdsvegene. Mange sykler. Trønderbanen er batteridrevet. På bygda er alle hus selvforsynte med fornybar energi. Det viste seg å være billigere for samfunnet og bedre for miljøet. Mange av kraftlinjene kunne fjernes. I sentrale strøk bruker man fortsatt strømnett. Det ligger i kabler under bakken og forsynes i hovedsak med vannkraft, solkraft og bioenergi.

Nesten all mat er produsert lokalt. Tropiske vekster gror året rundt i de nye store drivhusene på Mære. Giftstoffer finnes ikke lenger i maten, kunstgjødsel brukes ikke og matjorda blir bare rikere og rikere. Økt kunnskap, bedre teknologi og tilskudd fra kommunen førte til en økologisk landbruksrevolusjon. Mange dyrker sin egen mat, i vinduskarmer, i hage eller på sin egen åkerflekk i et andelslandbruk. Bøndene dyrker fortsatt mest, og er høyt verdsatt for jobben de gjør. Barn har også lært seg å dyrke mat, både hjemme, i skolehagene og på gårdsbesøk. Mestringsfølelsen av å kunne forsørge seg selv gjør de trygge og fornøyde.

Vi eier ikke så mange ting lenger, og tenker egentlig mer på hva vi ikke trenger enn hva vi trenger. Overfloden gjorde oss ikke lykkeligere likevel, og all reklamen var slitsom. Vi setter pris på at det vi bruker og omgir oss med er av god kvalitet, resirkulerbart og uten miljøgifter og helseskadelige stoffer. Sunnhet og helse prioriteres høyt, og bruken av medikamenter har stupt etter storsatsingen på forebyggende helsearbeid. Mange tror gleden av å leve på en måte som ikke går utover andre også har bidratt til at folk ble friskere. Ja, og ikke minst endringen i samfunnets syn på arbeid og inkludering. Alle er nå i arbeid. Tilrettelagt arbeid for alle som trengte det førte både til økt produktivitet og til at alle innbyggerne nå føler seg til nytte og glede for hverandre. Næringslivet er miljøvennlig og kommunen og regionen er selvforsynt på det meste av det vi trenger.

Vi jobber mindre og har derfor mye bedre tid til fine opplevelser, trim og samvær med venner og familie. Vi reiser mye, men mest lokalt. Steinkjers reiselivsnæring og den lokal kulturen blomstrer. Egge er en kulturell høyborg, på nivå med Stiklestad. Flyreisene til utlandet koster litt, men er nå heldigvis miljøvennlige med det nye klimanøytrale drivstoffet. Det er konserter, teater, og andre forestillinger på Samfunnshuset og på Dampsaga nesten hver kveld, eksklusive så vel som hverdagslige. Samfunnshuset er renovert i all sin prakt. Kulturhusene tilbyr rimelige eller gratis lokaler til kunstnere, musikere, teaterlag og ungdomslag. Det har kommunen råd til, siden de slapp kostnadene til et stort nytt kulturhus som det ikke var behov for. Gamle og unge samles på grendehusene til hverdags og fest.

Steinkjers innbyggere ser med glede på verden rundt seg, som de har bidratt til å gjøre både fredeligere og rikere. Steinkjerbygget sa for flere år siden klart ifra til næringsliv og politikere at de ikke lenger ønsket å utnytte fattige arbeidere og naturressurser i andre land på deres bekostning, og ikke lenger ønsket å bidra militært i vestlige koalisjoner. FNs fredsbevarende styrker er igjen de som sikrer verdensfreden. Handelen med utlandet har blitt rettferdig, og land som tidligere ble kalt U-land nærmer seg nå vår egen levestandard etter at de fikk sjansen til å utvikle seg på jevngode vilkår som oss selv. Verden har færre flyktninger, og mange av de som tidligere flyktet har kunnet vende hjem. Troen på en god framtid for alle er sterkere enn på lenge.

Johannes Moen
Miljøpartiet De Grønne Steinkjer