Kampen om Figgadalen

Fotocredit: Trønder-Avisa

De neste 55 årene må kanskje jeg, og 300 andre, nesten daglig oppleve et skjemmende steinbrudd.

29. oktober, 2016

Trønder-Avisa,
Torsdag 27. oktober 2016.

 

Ikke bare de sekundene det tar å kikke opp gjennom porten til Lerkehaug på veg til Steinkjer, men flere minutter, flere kilometer, når vi kjører, går, løper, sykler eller går på rulleski gjennom Figgadalen. Steinbruddet på Rokkberget vil være i fokus midt i horisonten gjennom det meste av dalen.

Denne uken skal Steinkjer formannskap vurdere endelig godkjenning av det nye steinbruddet. Figgadalens verdi for mosjonister og idrettsutøvere nevnes ikke i saksdokumentene. Det nevnes heller ikke hvor mange lastebiler som daglig vil frakte stein og grus her. Trafikksikkerheten vil bli dårligere, langs en allerede smal veg. Familier, blant annet en barnefamilie med seks barn, hvorav et av barna har astma, vil få et støvete, støyende steinbrudd som nærmeste nabo. Er det riktig at så mange mennesker skal få betydelig redusert bolyst og livskvalitet, over så lang tid, for at en person, og ett firma, skal få økte inntekter de med all sannsynlighet ikke trenger for å leve gode liv?

Steinbruddet vil ligge rett ved et sårbart vassdrag som blant annet inneholder rødlistet elvemusling, og likeledes bare noen hundre meter fra naturreservatet Båggåmyra. Miljøvernavdelingen i fylket mener steinbruddet ikke er vurdert etter kravene i naturmangfoldslovens § 8-12, og forventer at det gjøres konkrete vurderinger av hver enkelt paragraf i henhold til § 7 (§ 8 kunnskapsgrunnlaget, § 9 føre-varprinsippet, § 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, § 11 kostnadene ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver, § 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder). Dette bestrides av tiltakshaver og Rådmann, som ikke vil følge miljøvernavdelingens anbefaling.

Men du må jo forstå, vil noen si, at vi har behov for stein. Ja sier jeg, men da må vi først se hvor mye vi trenger, og legge en plan for hvor i kommunen det er best å hente ut denne steinen. Det mener også direktoratet for mineralforvaltning. I sitt høringssvar etterspør de informasjon om bruksformål, markedets behov og etterspørsel. Dette er enda ikke utredet, og vi vet derfor ikke om kommunen engang trenger flere steinbrudd. Fylkesmannen, fylkeskommunen og Statens vegvesen anbefaler alle at steinbruddet heller vurderes i forbindelse med kommende revisjon av kommuneplanens arealdel. Da vil man kunne foreta en slik helhetlig vurdering, av behovet og egnede områder.

Men skal vi ikke være næringsvennlige? Jo, men behovet for stein vil ikke øke med et nytt steinbrudd. Om nye arbeidsplasser skapes ved dette steinbruddet, vil de ikke da gå tapt andre steder? Firmaet som skal drive bruddet holder for øvrig til i Verdal, og vil således ikke engang skatte til Steinkjer. Skal enkeltes profitt veie tyngre enn bolyst, helse, trafikksikkerhet, vakker natur, vakkert landskap, naturmangfold og miljø? Det mener i alle fall ikke MDG. Politikerne som eventuelt velger å godkjenne steinbruddet må svare for seg, for ulempene dette medfører for lokalsamfunnet.

Johannes Moen, MDG Steinkjer.