Trønder-Avisa,
Mandag 19. desember 2016.

I Tyskland leveres det første hydrogendrevne togsettet om bare ett år, og 60 til leveres i 2020. Delstaten Schleswig-Holstein skal elektrifisere hele sitt tognett ved hjelp av hydrogen innen 2025. Velges hydrogendrevne tog på Trønderbanen kan strekningen derfor bli utslippsfri tidligere enn det som til nå har vært planlagt; 2021. Trønderbanen kan bli et pilotprosjekt for en teknologi som vil være avgjørende for raske utslippsreduksjoner i resten av den fossildrevne togtransporten, både i Norge og i resten av verden.

Med hydrogendrevne tog blir natur og kulturlandskap bedre ivaretatt ved at vi slipper skjemmende ledninger over toglinjene. Tyngst er likevel kostnadsargumentet. Basert på tall fra Jernbaneverket og fra togprodusenten Alstom, kan prisen på infrastruktur forventes å være 98 % lavere for hydrogendrevne tog enn for tog drevet gjennom kontaktledning. Utbygging av kontaktledning på Trønderbanen og Meråkerbanen er forventet å koste 3,4 milliarder kroner, og innebærer blant annet utvidelse av tunneler og forhøyning av broer. For hydrogendrift er en fyllestasjon alt som kreves av infrastruktur. Den vil koste omtrent 70 millioner kroner og kunne leveres av Alstom i en pakkeløsning sammen med togene. Det vil være behov for kun en enkelt fyllestasjon, siden togene går opptil 80 mil på en tank.

Det vil være en dårlig løsning å bygge kontaktledning nå, og gå over til andre teknologier om noen år. 3,4 milliarder kroner vil da være bortkastet, i tillegg til rivningskostnadene for ledningen. Velger man derimot hydrogendrevne tog, og om få år finner ut at batteridrift er et bedre valg, er det bare togsettene som må byttes ut. Fyllestasjonen for hydrogen kan brukes til andre formål. I tillegg til batteri- og hydrogendrevne tog, er andre teknologier rett rundt svingene; hyperloop, selvkjørende nullutslippsbiler og etter hvert flygende biler. Hvorfor da investere i en infrastruktur som ikke engang kan rettferdiggjøres økonomisk om den brukes gjennom et halvt århundre?

Hydrogenproduksjon fra fornybar strøm er miljøvennlig, og vil samtidig kunne bidra til å glatte ut effekttoppene i strømnettet. Varmetap i produksjonen vil kunne brukes til fjernvarme. Ulemper er at det brukes mer strøm ved hydrogendrift enn ved bruk av kontaktledning, og at togene vil koste noe mer. Men om samfunnet kan spare 1-2 milliarder kroner i totale livsløpskostnader, ulempene medregnet, kan man gjøre opp mange ganger for det økte strømforbruket gjennom energieffektivisering eller andre miljø- og klimatiltak. Kostnadsestimatene tar utgangspunkt i en rapport fra SINTEF, som omhandler alternative driftsformer på utvalgte jernbanestrekninger i Norge.

Teknologiutviklingen har løpt ifra det som i utgangspunktet var vedtak med edle hensikter. Vi har nå muligheten til å gjøre Trønderbanen utslippsfri både raskere og penere enn planlagt. Viktigst av alt; samfunnet kan spare milliarder og det settes i gang et pilotprosjekt for miljø- og klimavennlig togdrift, som vil være av stor betydning både for Norge og resten av verden.

Johannes Moen,
Miljøpartiet De Grønne Steinkjer.